Literecy. Så mye mer en bare å kunne lese.

Literacy hva er det, og hvordan jobbe med det i en barnehage? Begrepet Literacy blir i det engelske språket, tradisjonelt brukt til å beskrive evnen til å lese og skrive. På norsk har begrepet noen ganger blitt oversatt til: skrivekyndighet. Dette begrepet dekker allikevel ikke oppunder, hva som inngås og arbeides med i en barnehagekontekst. For det er så mye mer en bare en vei mot å kunne skrive. 

Barn får tidlig et forholdt til bokstaver, lesning og tekstoppbygging. De møter skilt, bøker, digitale verktøy, handlelister, tastatur og et helt hav av andre gjenstander, hvorav bokstaver og skrift danner en større mening og sammenheng.

(Kilde. Aftenposten.no)

Det har tidligere vært en oppfatning av at lesing og skriving hører skolen til, og det har derav ikke vært en særskilt fokus på barn som tekstprodusenter i barnehagealder. Dette kan vi finne spor av i den gamle rammeplanen som under fagområdet språk, tekst og kommunikasjon sier følgende:

·      At vi skal la barn møte symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger, og støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller til å diktere tekst

·       Og at vi skal lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver (Rammeplanen. 2011)

Det står altså særdeles lite om vår pedagogiske voksenrolles ansvar og initiativtakning. Det        står at vi skal støtte barna når de selv tar initiativ, men lite krav om tilrettelegging fra den voksnes side. I den nye rammeplanen har de konkretisert og forankret arbeidet med Literecy i noe større grad:

·      Man skal la barn utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktiviteter.

·      Og man skal støtte barnas lek med og utforsking av skriftspråket

Her er vår rolle som støttende , byttet ut med et krav om at vi skal tilrettelegge. Det mest positive er allikevel at ordet lek har kommet med. Ikke som betegnelsen ”Lekeskriving”, men at vi skal støtte barnas i deres lek med utforskingen av skriftspråket. For det er jo nettopp der det ligger. Barn i barnehagealder skal jo ikke bli lese og skrive kyndige, og det er her man skal passe seg for begreper. For begrepet Literecy skal favne så mye mer en resultatmål. Det skal romme hele prosessen mot å bli lese og skrivekyndig, men også prosessen, gleden og utforskingen som er her og nå. Det handler om at barn gjennom lek med bokstaver og skrift, skal få en identitet

(Kilde: svd.se)

som tekstsskaper og som produsent av tekster og bokstaver. Det handler også om læren om å forstå hvordan skrift brukes i ulike sosiale sammenhenger i vår kultur. At "til og fra"- lappen indikerer hvem pakken skal til og er fra. At handlelisten indikerer hva man må huske å legge oppi korga. Alle disse tingene kan vi legge til rette for i barnehagehverdagen igjennom lek. Vi kan lage restaurant med meny, og bestillingslister hvor barna selv kan få utfolde seg med skrift, bokstaver eller tegning. Vi kan lage tannlege kontor med skrivemaskiner og reseptblokker. Vi kan lage egne til og fra lapper til jul, og om det blir helt riktig er ikke det så nøye, fordi det er ikke det som er målet. Målet er å skape glede, mestring og om å gi barna en positiv identitet som ”skriver”, på veien mot å mestre lese og skrivekoden. Dette er dette vi som pedagoger skal  legge til rette for. Med lek og iver som motivasjon!