Barnebøker om døden - om terapeutisk barnelitteratur.

Det finnes en hel verden av barnelitteratur. De fleste omhandler det kjente og kjære. Det trygge og det idylliske, men noen tar også opp de vanskelige temaene. Noen berører de vanskelige og triste med det å være menneske og barn, som f. Eks døden.

Døden. Et begrep vi hels vil skjerme våre barn mot. Et begrep vi ikke ønsker å måtte forholde oss til, men noen ganger kommer den. Det kan være i form av et kjæledyr som dør, en slektning som går bort eller noe så trivielt som en død flue i vinduskarmen.  Noen ganger kommer den. Døden, enten i form av den smertefulle sorgen eller i form av undring, fascinasjon eller redsel. Uansett så må vi som barnehagelærere forholde oss til det.

” Generelt sett er det viktig for barn møter tekster som omtaler barndom og oppvekst på en harmonisk måte, men barn må også få møte en litteratur som yter motstand, og som tar opp det å være barn på flere måter. Alle vet at det ikke bare  er solskinnsdager. Verken i livet eller i litteraturen. En naturlig del av livet er som kjent død, sykdom, oppbrudd, savn og smerte” 

(Solstad. 2012. s.57)

Så hvordan skal vi som pedagoger forholde oss til vanskelige temaer som døden? Et viktig hjelpemiddel er som sagt nettopp å finne i nettopp litteraturen. At barn kan få kjennskap til å møte vanskelige temaer i litteraturen, gir leseren håp og muligheten til å bearbeide sine følelser og eventuelle vanskelige hendelser i livet, men hvis litteraturen skal virke terapeutisk må den også være tilgjengelig. Bøker som omhandler vanskelige temaer må være en like stor selvfølge i bokhyllen som de så kalte ”happy ending” bøkene. Hvis barnet mister noen de var glad i, skal de selv ha kjennskap til og muligheten til å hente frem en bok vedrørende temaet. Hvis bøkene ikke blir introdusert før noen eventuelt har mistet en de er glade i, kan det virke kunstig at de voksne henter frem en bok om temaet. ”For-hør-nå-her—nå-skal-jeg-fortelle-deg-litt-om-døden”. For at barn skal få bearbeidet sine tanker og følelser, må skje på deres premisser og det må kunne oppstå naturlig.

Vanskelige og litt mørke temaer som døden, er ikke bare for de som har mistet noen eller som er i sorg. Døden er en del av livet. Det er også knyttet en del mystikk rundt det, som virker

(Kilde: bokklubben.no)

fasinerande og kanskje litt skummel for enkelte barn. Mange i min generasjon, husker nok de  vakre akvarell illustrasjonene til Wenche Øyen i boken ”Farvel Rune”  av Marit Kaldhorn, ikke nødvendigvis fordi det var en bok vi kunne identifisere oss direkte i, men kanskje fordi den var en av de første bøkene vi møtte, som tok opp et vanskelig tema og ikke hadde en lykkelig slutt. I dag er det et større utvalg bøker. Noen handler om kjæledyr som dør, som f. Eks i ”Farvel, herr Muffin” av Ulf Nilsson og Anna Clara Tidholm. Eller ”Roy” av Gro Dahle. Noen representerer det litt mer undrende og tolkende som i ” And, døden og tulipanen” av Wolf Erlbruch. Så har du klassikerne som ”Brødrene Løvehjerte” av Astrid Lindgren og ”Farvel Rune” av Marit Kaldhorn. Litteraturen er mangfoldig, også når de gjelder de vanskelige temaene som døden. Vi voksne må tørre, og være trygge også på denne typen litteratur. Slik at den kan være tilgjengelig og til hjelp for dem det måtte trenge det.

Kilder: 

Solstad, Trine. 2012. 3. utg. Les mer! utvikling av lesekompetanse i barnehagen. Oslo; Universitetsforlaget.