10 små spøkelser- Viktigheten av rim og regler i barnehagen.

Da hadde årets Halloween rullet forbi, og skumle små hekser og skjeletter pakket bort.  Jeg derimot har lat meg inspirere, å ser ingen grunn til at spøkelser skal bli gjemt bort på loftet helt til neste år. Faktisk har jeg 10 små spøkelser som bor i en gammel liten treeske hele året, og ikke nok med det. De har faktisk sin helt egne regle, og den lyder slik:

” Ti små spøkelser de ville gå på ski.

Det ene gikk seg vill, så var det bare ni.

Ni små spøkelser de satte seg på potte.

Den ene datt nedi, så var det bare åtte.

Åtte små spøkelser de spøkte for en tyv.

Men tyven stjal den ene, så var det bare syv.

Syv små spøkelser de møtte på ei 

heks.

Heksa tok den ene så var det bare seks.

Seks små spøkelser de akte på en 

lem.

Det ene brakk beinet, så var de 

bare fem. 

Fem små spøkelser ville bare flire.

Den ene ble alvorlig, så var det bare fire.

Fire små spøkelser de fortsatte å le.

 Den ene ville gråte, så var det bare tre.

Tre små spøkelser de ville ut å ro.

Den ene falt i vannet, så var det bare to.

To små spøkelser de klagde kjære vene.

Visp forsvant den ene så var det ett alene.

Ett lite spøkelse det ble så redd for meg.

Det hylte høyt av redsel så rømte det sin vei ”

Denne regla har jeg god erfaring med fra barnehagen, og den ser ut ti å fenge de fleste.  For å lage en magisk ramme rundt det hele, har jeg vært så heldig å få 10 små strikkede fingerdukke-spøkelser, med forskjellige utrykk og former. På den lokale bruktbutikk var jeg så heldig å finne en gammel treeske med rustne hengsler. Dette ble deres hjem. Her kan jeg sammen med barna bygge opp spenning, stemning og en historie rundt esken, og hva som gjemmer seg oppi, før jeg presenterer selve spøkelsene for barna. Som f. eks: Se hva jeg fant på loftet mitt når jeg var å ryddet! Jeg lurer på hva som ligger oppi her? Hva tror dere? Tørr vi åpne den? Jeg later også som jeg blir litt skremt, når jeg åpner opp esken å finner 10 små skumle spøkelser oppi. Etter hvert får jeg allikevel forsikret meg om at spøkelses slettes ikke er så skumle, men at de har med seg sin helt egen regle i en konvolutt, som de har lyst at jeg skal lese høyt for barna. Så tar jeg på et spøkes på hver finger før jeg begynner å lese regla. For hvert spøkelse som forsvinner tar jeg eller et av barna spøkelse av fingeren å legger det tilbake oppi esken. Hvis jeg vil lage det litt ekstra skummelt eller stemningsfult kan jeg skru av eller dempe belysningen i rommet, å ha noen lyslenker oppi esken, slik at det lyser opp rommet i det jeg endelig åpner boksen. 

Så hvorfor er rim og regler viktige for barn?

I tillegg til at barn for oppleve glede ved selve reglen i seg selv, stimulerer også denne formen for språklek språkutviklingen til barna. En av de viktigste faktorene er at selve språket blir synliggjort når en leker med det. Gjennom f. Eks rim og alliterasjon, blir de beviste på språket i seg selv og som et fenomen. Det er dette vi kan kalle begynnelsen på et metaspråklig bevissthet. Når barna en gang skal begynne å tilegne seg et skriftspråk, må de først beherske den metaspråklig funksjonen, og det er nettopp her språkleken utspiller en av sine viktigste funksjoner. Det er med på å danne en grobunn til samtaler rundt språket i seg selv, og for at barna selv fritt kan boltre seg i de mange poetiske språkfunksjonene. Ved at barna eksempelvis begynner å rime, begynner de så smått å leke med språket.  Det å skjønne at åtte rimer på potte har med selve språkfunksjonen å gjøre, altså ikke innholdet i ordet. Hvis en spør ett barn som ikke har mestret det å rime, om hva som rimer på åtte, vil en gjerne få svaret syv tilbake. Dette er fordi barnet knytter innholdet i ordet opp mot rimeordet, ikke hvilke ord som språklig sett rimer.

Ved at vi som voksne jevnlig bruker rim, regler og ellinger er vi med på å skape gode vilkår for barns egen språklek, og språkutvikling. (Høigård. 2015. S.104-113). Dette trenger en ikke bare gjøre under planlagte aktiviteter som vist ovenfor, men en kan gjøre det hele tiden. I garderobe situasjonen ”Nå må du ta på deg en sko, før jeg hiver deg i do”. Når en vasker hendene ” Nå skal vi vaske hender og pusse tenner!”, eller ved måltid ”kan du sende oste-posten?”. Det finnes alltid anledninger til å leke seg med språket, og det er dette vi må videreformidle til barna. Barn elsker humor og nonsen i språket og dette må vi voksne være flinke til å spille på i hverdagen. På denne måten blir det ikke bare tull og tøys, men også et viktig pedagogisk verktøy i barns språkutvikling.

Kile: 

Høygård. Anne. 2013. Barns språkutvikling - muntlig og skriftlig. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget.