mandag 30. oktober 2017

En barndom i bøker.

Kilde: Astridlindgren.se

I møte med barnehagelærerutdannelsen og dagens barndom. Kan en ikke komme utenom å reflektere rundt sin egen barndom. Dette var heller ikke unntaket da jeg begynte på fordypningen; Språk. Litteratur og nyere medier i barnehagen. Jeg har i møtet med dette faget, reflektert mye rundt min egen barndom og da spesielt i forholdt til min barndom i møte med litteraturen.

Når man selv er barn, tenker man nok i mye større grad at ting er en selvfølge. En tenker nok mindre på at sånn ting er hjemme hos meg, er det ikke nødvendigvis hjemme hos alle andre. Sånn har det nok i stor grad vært i forhold til bøker. Jeg har aldri tenkt tanken, før nå i voksen alder, at noen barn ikke blir lest for i hjemmet. For meg var bøker en selvfølge og den mest naturlig ting i verden. Det var aldri en kveld hvorav jeg ikke ble lest for. Nederst i hyllen på rommet mitt, sto alle bøkene til Astrid Lindren på rad og rekke. Jeg kan enda lukke øynene å se for meg bokomslagene til ”Ronja Røverdatter”, ”Rasmus på luffen” og ”Brødrene Løvehjerte.  Jeg kan huske følelsen av å ligge pakket under dyna med skrekkblandet fryd, i det mamma leser Roald Dahls ”Heksene” på sengekanten, og jeg kan huske at meg å søsteren min dramatiserte handlingen (i det min mor senere har referert til som verdens kjedeligste eventyr )”Graut grams” på soveromsgulvet.
Kilde; Gobokhandelen.no

Desto mer jeg tenker tilbake på min egen barndom, desto mer ser jeg at bøker var overalt. I den øverste hylla i klesskapet hos mormor og bestefar lå de gamle ”Aurora” bøkene til mamma. På hytta lå ”Alle barnas eventyr” Illustrert av Feodor Rojankovsky. Hvor sidene var gulnet og papiret luktet gammelt. Jeg kan ta opp en bok illustrert av Ilion Wikland, og selv om jeg ikke husker ett ord av selve handlingen i boka, så husker jeg tegningene som om de var i går. Nostalgien velter over meg, og jeg kommer på hvor fin min barndom var.

Som barn så jeg på bøker som en selvfølge. I dag ser jeg hvor privilegert jeg egentlig var. Når jeg nå reflekterer over min egen barndom i møte med mitt fremtidige yrke, er det nettopp dette jeg har et brennende ønske om å videreformidle. At magien som ligger i bøkene skal bli en del av barna jeg jobber med sin barndom. At bøker over, under og overalt bare er der, som en del av barndommen og verdens største selvfølge!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Praksisfortelling- Refleksjon rundt egne handlinger.

I en travel barnehagehverdag skjer ting ofte i raskt tempo, uten tid til å stoppe opp og tenke. De aller fleste av oss gjør ting med de best...